Mindre matsvinn med restekjærlighet

Vi nordmenn kaster over 230 000 tonn spiselig mat årlig. En familie på fire kaster for eksempel et brød i uken. Det er mye!

Heldigvis forsøker mange nå å begrense matsvinnet sitt og det er hjelp å få. Ifølge Anne Marie Schrøder, kommunikasjonssjef i Matvett, kan vi redusere mye av svinnet ved å planlegge både innkjøp og ukemenyen.

– Hvis du har kontroll på hva du har, så slipper du å kaste så mye mat. Det er mest svinn på frukt, grønt, kjøtt og brød, sier hun.

Matvett er næringslivets satsing for å redusere matsvinnet. Matvett.no er deres nettside, som skal inspirere forbrukere til å kaste mindre mat.

Riktig oppbevaring = lenger holdbarhet

Dersom maten oppbevares riktig, vil maten også holde lenger.

– Ofte stapper vi kjøleskapet for fullt og har det for varmt, og da blir maten fortere dårlig. Bruker du kjøleskapet ditt riktig, vil maten få bedre holdbarhet. Grunnprinsippet er at det skal være 2 til 4 grader i kjøleskapet, forklarer hun.

Mange nye kjøleskap i dag har soner der de ulike råvarene skal være. Kjøtt og fisk nederst, ettersom varmen stiger, mens frukt og grønt gjerne ikke trenger å ha det så kaldt.

– Pålegg skal ha det kaldt, og melk og juice klarer seg fint i den nye, godt isolerte kjøleskapsdøra, selv om den åpnes ofte.

Brødet kan du skjære opp i butikken og putte i fryseren. Skivene tiner raskt når du tar de opp, så da bruker du bare det du trenger.

Vet du hvordan du best oppbevarer friske bær? Sjekk bærguiden.

Skriv på dato

Anne Marie er utømmelig når det gjelder tips for bedre oppbevaring og utnyttelse av maten du har hjemme. For eksempel foreslår hun å bruke ziplås-poser til oppbevaring av pålegg eller rester.

– Kylling som er stekt og til overs kan du putte i en slik pose, og legge i fryseren. Skriv på dato, for kylling kan bli litt tørr om den ligger for lenge.

Skal noe i fryseren, så må du ha en boks eller pose som tåler det. Som regel står det symboler på boksene, forklarer hun.

Handleposer skal for øvrig ikke brukes til å fryse ned brød, da disse ikke er laget til det formålet. Bruk tette bokser, gjerne gjennomsiktige. Aluminiumsfolie egner seg også godt til både frys og kjøl.

Ukemeny på søndag

Å lage en middagsplan og handleliste for hele uken, er et godt tips.

– Vi gjør mange impulskjøp, og drar med oss ting i butikken som vi kunne klart oss uten. Lager du en ukemeny får du utnyttet råvarene. Ofte er det litt for mye i emballasjen, så da kan du bruke resten til middagen dagen etter, sier hun.

– Bruk gjerne søndagen til å planlegge hele uken, legger hun til.

Barna kan også være med på å lage handlelisten, så de blir mer bevisste på forholdet til mat og matsvinn.

– Heng opp en liste der barna allerede fra de er 8–10 år kan lære seg å skrive ned det som mangler i kjøleskapet. Det kommer ikke noe nytt inn, før det er skrevet på lista. Slik sparer du penger og barna blir mer bevisste. Husk bare å ta med lista i butikken.

Restekjærlighet en gang i uka

Anne Marie mener vi burde bli flinkere til å bruke rester, og har mange gode råd i så måte.

– Ha en boks i fryseren, der du putter rester av for eksempel grønnsaker. Til slutt blir det nok til en middag. Restene etter middagen skal kjøles raskt ned, før du legger det i tette bokser. Maks to timer på kjøkkenbenken er regelen.

Hun foreslår at du setter av en dag i uka til restedag, for eksempel restetorsdag.

– Det er en god måte å bruke rester på. I tillegg får du god rullering i kjøleskapet.  Vi kaller det restekjærlighet.

Oppbevaring frukt og grønt riktig

Noe av det vi kaster mest, er frukt og grønt. Derfor er god oppbevaring av disse råvarene ekstra viktig.

– Det er vanskelig å oppbevare riktig, enten det er i kjøleskapet eller på kjøkkenbenken. Ofte har vi det for varmt inne. Grunnregelen er at tropisk frukt skal ligge ute, i hvert fall til de er ordentlig modne, mens de nordiske grønnsakene skal ligge i kjøleskap. Unntakene er tomat og agurk, som som lett mister smak hvis de ligger for kaldt.

Tenk også på at epler og tomater ikke skal ligge sammen med annen frukt og grønt, da de slipper ut gasser som fremmer modningen og gjør for eksempel bananene brune.

 

 

Bruk sansene

Den vanligste årsaken til at vi kaster mat, er at den går ut på dato.

– Her vil jeg råde alle til å bruke sansene. Står det «best før» kan du fint spise eller drikke maten også etter denne datoen. Melk holder for eksempel gjerne en uke eller to over tiden. Produsentene, som er ansvarlige for holdbarhetsmerkingen, merker matvarene ut fra et «worst case-scenario», men oppbevares melken riktig, så holder den lenge, forklarer hun.

Det samme gjelder egg. Egg er noe av det som holder lengst.

– Det er en dum EU-regel at egg har kort holdbarhet. Det er på grunn av salmonella, noe vi ikke har i Norge. Så egg er ikke farlig i det hele tatt, sier Schrøder.

 

8 gode tips for å unngå matsvinn

1. Planlegg innkjøpene og bruk handleliste.

2. Lag ukemenyer.

3. Rydd i kjøleskapet, så du vet hva du har.

4. Oppbevar rester i tette bokser eller poser.

5. Bruk sunn fornuft før du kaster mat.

6. Ikke spør deg selv hva du har lyst på, men lag noe av det du har.

7. Lag en restetorsdag eller en annen restedag

8. Har du gjester, rydd vekk maten som er til overs, ta vare på den og vent med oppvasken.

Flere gode tips finner du på matvett.no eller i boka «Restekjærlighet».