Vaffeldagen 25. mars

En god start på våren.

Den 25. mars har siden middelalderen markert Maria budskapsdag. I store deler av Sverige ble datoen kalt «Vår Fru-dagen» da Maria også var kjent som «Vår fru». I nyere tid har datoen blitt kjent som «Våffel-dagen» da man på denne tiden av året historisk fikk tilgang til litt mere melk og hadde muligheten til å lage noe godt for å markere dagen.

24. august 1869 var datoen da amerikaneren, Cornelius Swarthout, tok patent på vaffeljernet. Av den enkle grunn feires vaffeldagen i USA på denne datoen

Hvor kommer den fra og hvor gammel er egentlig vaffelen?

De færreste kjenner historien til vaffelen og mange ser på vaffelen som et norsk fenomen.
Vaffelen kan spores tilbake til det gamle Hellas der det ble stekt flate kaker kalt Obleios.  Grekerne stekte kakene mellom to varme metallplater med varmeisolerende håndtak av tre.  Denne måten å steke på spredte seg gjennom middelalderen til store deler av Europa.

I løpet av middelalderen begynte man så å utvikle vaffeljern med mønster. Våpenskjold og andre emblemer var populære dekorasjoner og etter hvert kom de konene som vi kjenner i dag. Det er på denne tiden at vaffelen får sitt navn: wafel, som på nederlandsk betyr vokskake og refererer til rutemønsteret som vi kjenner fra bivoks – og nå da vafler.

Copyright Wilfa

Historien bak vaffeljernet

De første egentlige vaffeljern ble laget i Tyskland og Nederland på 1300-tallet. Dyktige håndverkere smidde jern som hadde det karakteristiske vaffelmønsteret. Vaflene ble vanligvis laget av bygg, og ble stekt over åpen ild eller i ovn.

Den hjerteformede vaffelen som vi er vant til, er en skandinavisk variant som antagelig opprinnelig kom fra Tyskland. I andre land er det vanlig med vafler som er firkantede, store og runde eller formet som et kakestykke.

Vaffeljernet ble oppfunnet av amerikaneren Cornelius Swarthout og ble patentert i 1869. I Norge ble de første spesialbygde vaffeljernene produsert av støpejern fra 1880 men det eldste kjente er fra 1685. Siden 1937 har det blitt produsert elektriske jern i Norge.

Den første store "revolusjonen" i produktutvikling

Den første store revolusjonen i produktutvikling kom da de første vaffeljernene kom som passet i "hullene" på toppen av smijerns ovnene, så man slapp og holde vaffeljernene.

Produktutvikling har gitt oss nye og moderne jern med termostat, teflonbelegg og kapasitet til å steke flere plater samtidig. Antall hjerter varierer fra 4-5-6 pr. plate.

Førstegangsbruk av vaffeljern

Wilfa anbefaler at man smører jernet når man tar det i bruk første gang.

Man tar f.eks. flytende melange og har det i midten av jernet. Så tar man en matpensel og smører hele jernet, både bunn og lokk, slik at man er sikker på at hele flatene er smurt. 

Så steker man første vaflen. Denne anbefales ikke at man spiser, da den kan inneholde "smuss" fra produksjonen. Man kan også oppleve at den vil være veldig "skjoldet" / hvit på store deler av vaflen.

Ved neste gangs bruk, så skal det holde at man har smør i røren, da "slippbelegget" er matet med smør, og ikke har behov for mer.

Men, har man brukt vaskevaffel, anbefales det at man gjør dette på nytt.

Copyright Wilfa

 

En verden av vaffeloppskrifter

Vafler ble opprinnelig laget av grove mel typer, og med honning som søtning, når det var tilgjengelig. Varianter basert på finmalt hvete og etter hvert sukker var forbeholdt adelen og de rikeste borgerne fram til 1700 tallet. Da begynte prisene på sukker å synke og dette ble begynnelsen på en ny æra for vaffelen. Vi kjenner til masse vaffeloppskrifter fra denne perioden, den første kjente norske vaffeloppskriften kommer også fra 1700-tallet.

En variant som ikke er så vanlig i dag er vafler av grøtrester. Den stammer fra den tida da grøt var daglig kost. Grøtrester havnet ofte i vaffelrøra sammen med hvetemel, vann eller melk, bakepulver, sukker, kanel, kardemomme og egg. Det kom litt an på hva slags grøt det var og hvor fine vafler en ønsket å servere. For vafler har vært brukt til hverdag og fest, med f.eks. fløte, rømme og egg blir det festvafler når det kommer fint folk på besøk.

Nordmenn elsker vafler i alle varianter, og det finnes trolig like mange oppskrifter som meninger om hva som smaker best; fine eller grove, sprø eller myke, hvor søte de skal være, med kardemomme eller annet krydder osv. Det som er helt klart er at vafler kan brukes til det meste, grove varianter til matpakker på skole og i barnehage, søte og fine til fest anledninger, litt kos og påfyll på et idrettsarrangement eller annen organisert aktivitet, og noe som flere vi ser mer av; som restemat. «Spis opp maten» er et begrep som det settes søkelys på, og i den sammenheng er vaffel helt ypperlig. Du kan ta det du har av rester i kjøleskapet som alle melkevarianter, fløte, rømme, alle mel varianter, havregryn, spinat,

Rømmevafler er sprø, mens eggevafler blir mykere og mindre luftige. Nordmenn elsker vaffel i alle varianter. Smøring av jernet før og under bruk er viktig for et godt resultat.

Se flere vaffeloppskrifter i Wilfa sitt oppskrifthefte.

Vaskevaffel

Med en vaskevaffel rengjør du vaffeljernet på effektiv og enkel måte. Vaffeljernet blir så godt som nytt. Hvorfor bør du bruke vaskevaffel? Over tid, samles det fettrester i jernet. Og vaffeljernet kan brukes til å steke så mye mer enn bare vaffel. Vaffeljernet gir sterk varme over og under samtidig, perfekt til å steke kjøtt. Men brukes det til annet enn vaffel, bør det rengjøres før man steker vafler igjen.

 

Ingredienser

• 1/2 dl vann
• 1 dl hvetemel
• 2 ss salt

 

Slik gjør du

1. Rør sammen ingrediensene i en bolle.
2. Hell røren i vaffeljernet med medfølgende øse.
3. Stek vaskevaffelen i vaffeljernet.
4. Tips! Ta eventuelt vann på oppvaskbørsten og skrubb litt i vaffeljernet først.

 

 

Tips og fun facts

• Pisk litt krem å ha i røren, dette gjør vaflene kjempesprø og kjempegode!
• Visste du at Trøndelag er det området i Norge hvor det spises med vafler?
• Visste du at farris i vaffelrøren istedenfor vann gjør vaffelen sprø og gode?